www.alcoaveteraner.com Turer Ma. 30. nov. 2020

Tur til Inderdalen i Bryggfjelldalen i Hemnes Kommune

 

Torsdag 23. august ble det arrangert busstur for Alcoa pensjonistene til Inderdalen gård i Bryggfjelldalen. Vi startet kl 0900 fra Haugans Hotel. Bussen var helt full dvs. 49 pensjonister + sjåføren Svein Eivind Sæterstad som også tidligere har kjørt oss på tur.

 

Været var ikke noe å rope hurra for - det regnet og regnet, men vi satt heldigvis tørt og godt inne i bussen. Første stopp var Hattfjelldal med kaffepause på «Godbiten kafe» på Samvirkelaget. Noen damer gikk til Fjellfolkets hus og kjøpte kaffe der – veldig liten kø. Kikki klarte også å kjøpe seg flott tovet sitteunderlag på «husflidsbutikken» der. Det er mest «hjemmelagede» ting de har av ulike slag og er verdt et besøk.

 

Så kjørte vi videre mot Bryggfjelldalen via villmarksveien dvs via Tustervatnet og Bleikvasslia til Inderdalen gård.

 

Vel fremkommet kom en pen ung dame kledd i en fin hverdagsbunad - Ann Synnøve Albertsen - inn i bussen og ønsket oss velkommen og orienterte om hva som skulle skje – husk vi var 50 personer som skulle bespises. 12 personer ble henvist til eldhuset på gården og resten fikk plass i det gamle hovedhuset som var et syn både utvendig og innvendig. Det var dekket på til oss i kjøkken, stue og kammers. Stua var holdt i gammel stil og inventar var møbler / ting de hadde funnet på gården.

 

Plutselig kikket solen fram og vi kunne sitte ute å kose oss og nyte den fine gården og omgivelsene rundt ette måltidet.

 

Menyen var som følger (referert fra eldhuset av Trygve Kværnø)

Vi fikk servert ostesuppe, laks og eggerøre, kamkake, flatbrød, steinovnsbakt brød, gul og brun ost og smør.


Vertinnen i eldhuset, Bjørghild Reinåmo, arbeidet som landpostbud og kjørte 20 mil tre dager i uka. Jobben som landpostbud hadde hun hatt i 30 år, en humørfylt dame som også var sanitetskvinne og som bodde i nærheten og ofte serverte på Fru Haugans Hotel i Mosjøen. Det hendte at hun kjørte hjem om natten, når hun ikke overnattet på hotellet. Da Korgen sanitetsforening sto i fare for å måtte legge ned sin virksomhet grunnet mangel på leder, påtok Bjørghild seg å lede foreningen – en driftig dame.

 

Vi som ble servert mat i hovedhuset fikk selvsagt samme menyen – veldig godt.

 

Under bespisningen fikk vi puljevis (10 stk) omvisning på loftet. På «stuloftet» var det en stor dobbelseng og 3—4 køyesenger med skinnfeller, hekletepper og blondegardiner foran køyesengene. Vi fikk fortalt at i gamle dager var rommet også brukt bl.a. til snekring så å trø over en «sponhaug» var ikke uvanlig når man skulle legge seg.

 

Etter middagen fikk vi kaffe og kaker (sjokoladekaker, bløtkaker, eplekaker og is).

 

En ung mann - Nils Reinåmo - underholdt / fortalte om den omfattende restaureringen de holder på med for å bevare hovedhuset – ikke modernisere det. Han fortalte at de hadde flere hus som de ikke hadde åpnet ennå så de visste ikke hva de inneholdt. Han var veldig opptatt av å ta vare på historien bak ting som ble brukt tidligere. Huset var som et museum. Enormt interessant å høre på folk som er så entusiastiske.

 

Forøvrig var Nils Reinåmo sønn til Bjørghild Reinåmo som var vertinne i eldhuset.

 

Til slutt resiterte han Ole Bremnes sitt dikt / sang «Folk i husan» og sang referengene for oss. Han var utrolig flink.

 

«Folk i husan»

Pipa på hustaket ho e på raus,

en stein ligg i grase og slæng

Torvhaille sprengt sæ, jernan e laus

Tel års så vil torvtaket hæng

Døra mot nord e skjeiv i karmen

førr sylla puin bislaget tærtes bort.

Ingen går inn førr å komme i varmen

I dørlause hus man kjølne fort.

Det sku bo folk i husan, husan e som folk

Folk træng hus og hus træng folk i all si tid

Det sku bo folk i husan, husan e som folk

Folk træng hus og hus træng folk i all si tid.

Et vindu på sørvæggen slepte inn sola

nu e det åpent førr regn

Når vøta kjæm inn vil det snart komme floa av råte og mått ifra næraste eng

Grunnmurn e sprukken, hell ikkje stangen

Tela har hevve han opp og ned

Et stormkast blir tel begravelsessangen

Når heile huset går bort - i fred

Det sku bo folk i husan, husan e som folk

Folk træng hus og hus træng folk i all si tid

Det sku bo folk i husan, husan e som folk

Folk træng hus og hus treng folk i all si tid.

 

Synes teksten her sier alt.

 

Da vi dro fra Inderdalen gård regnet det igjen – så hyggelig. Trygve Kværnø minnet oss om spørsmålet han hadde stilt tidligere på turen. «Hvilken Mosjøværing var Nord-Norges yngste fotballdommer i slutten av 50- og starten på 60-tallet?» Svaret kom umiddelbart fra Lars Tverå og svaret var Hans Steinhaug.

 

Tanken var at vi skulle kjøre over Korgfjellet når vi kjørte hjem, men det var ikke stemning for det.

 

Vår leder Sveinung var fremme og takket for laget samtidig som han dro en par historier bl.a. om gjenbruk av «gauro». Ta en Quiz hjemme – husker dere hva de forskjellige delene på «gauro» ble brukt til?

 

Alt i alt var det en meget hyggelig tur.

 

 

Sylvia Søttar 

Alcoa Mosjøen Pensjonistforening Elkem Aluminium Mosal Mosjøen Anode veteran veteraner pensjonist pensjonister forening
web: info helgeland